Om å tisse bakover og en hyllest til flodhesten

Her om dagen pratet jeg med Bianca, min funfactguru. Jeg spurte om hun hadde noen forslag til hva jeg kunne skrive om, og det hadde hun selvfølgelig:

– Forskjellen mellom alligator og krokodille, fisker på vestsiden av Madagaskar, retromingente dyr, the Blue hole…
– Retro hva for noe?
– Retromingent. Husker du ikke quizen jeg lagde til bursdagen din?
– Husker det var noe sært, men det er nok info i quizene dine til å fylle et leksikon av funfacts, Bianca.

Det viser seg at retromingent betyr, helt enkelt, å tisse bakover. Det er visst ikke så vanlig, men et Google-søk forteller meg at blant annet vaskebjørner, kameler og flodhester gjør dette. Kunne skrevet mye om kameltiss, det er som en tykk sirup, men det får bli en annen gang. Nå har jeg lyst til å snakke om flodhester.

river-horse-95472_640

Flodhester, dere! For noen dyr. Kjemper med en gjennomsnittsvekt på 1500 kilo. De tilbringer mesteparten av livet i vann, slik at de holder seg avkjølte. Det er derfor ører, øyne og nesebor ligger på toppen av hodet. Flodhester sover på bunnen av elver og innsjøer. Uten å våkne svømmer de jevnlig opp til overflaten, åpner neseborene og puster litt. Når det mørkner, forlater de vannet for å spise gress. Er de heldige, får de luktet seg fram til litt frukt også.

Høres harmløst ut med en nattlig gresspiser som stort sett ligger i vannet og tar livet med ro. Jeg mener, se på bildet! De ser jo glade og ålreite ut. Egentlig ser du på et av Afrikas farligste og mest agressive dyr. Glem brølende løver, det er flodhesten som er sjefen! Hvis en flodhest føler seg truet, begynner den å riste på hodet, grynte og gjespe. Ved å vise fram tennene sine satser den på at du er smart nok til å stikke av. Flodhester er blant dyrene som dreper flest mennesker, så for all del, la dem tygge gresset sitt i fred.

466px-Hippo_yawn
Ikke et harmløst gjesp. Foto av wwarby, fra Wikipedia Commons.

En forsker som skulle ta en prøve av svetten deres måte faktisk kle seg i en avansert, gjørmeinnsmurt rustning før han turte å nærme seg dem. Årsaken til at han risikerte livet for litt flodhestsvette er at  den er ganske spesiell. Gjennom huden skiller de ut en rød væske som både er antibakteriell og gir solbeskyttelse. Den inneholder sure pigmenter som på engelsk har fått de klingende navnene hipposudoric acid og norhipposudoric acid. Disse pigmentene absorberer UV-stråling, akkurat som stoffene i solkremen vi smører oss inn med. Dessuten er de så sure at de motvirker bakterievekst, og det er ganske smart. Etter en flodhest har vært i kamp, som ikke er sjeldent, har den alltid litt antibakteriell sårvask tilgjengelig.

Okei dere, må gi meg med flodhestpratet nå. Skal lese om blekkspruter, som har blått blod, tre hjerter og en hjerne jeg ikke skal begynne å prate om en gang. Det kommer senere!

Advertisements
Om å tisse bakover og en hyllest til flodhesten

One thought on “Om å tisse bakover og en hyllest til flodhesten

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s